Hvordan skape en barnehage preget av mattering, demokrati og livsmestring?

Styrkebasert prosessledelse i barnehagen handler om mer enn bare effektive møter; det er en metode for å bygge robuste fellesskap som ruster både barn og voksne for fremtiden, som fokuserer på effektfulle måter å være sammen på. Som leder i barnehagen forvalter du landets mest verdifulle ressurser, og din ledelse er avgjørende for om barnehagen lykkes med sitt samfunnsoppdrag. I en tid preget av krav til effektivisering, ønsker vi i Styp å vise at vi er gjensidig avhengige av hverandre, og at gode resultater skapes gjennom måtene vi er sammen på.

Mattering – betydningen av å kjenne seg betydningsfull

Kjernen i vårt arbeid er begrepet mattering, eller opplevelsen av å være betydningsfull i møte med andre. Vårt førstevalg som mennesker er å kjenne kontakt og forbindelse til hverandre, og følelsen av at «jeg betyr noe for noen» er avgjørende for vår trivsel.

I en barnehage der både medarbeidere og barn kjenner seg viktige i fellesskapet, skapes et relasjonelt overskudd. Dette overskuddet kjennetegnes av tillit og kollektiv læring, og det ruster organisasjonen til å håndtere kompleksitet på en robust måte. Barnehagen er en utrolig viktig arena for å fremme denne følelsen, da opplevelsen av å være verdifull og å kunne gi verdi til andre er et grunnleggende menneskelig behov.

Som leder i barnehagen forvalter du landets mest verdifulle ressurser, og din ledelse er avgjørende for om barnehagen lykkes med sitt samfunnsoppdrag.

Hvordan kvalifiserer vi barn for demokratiet? 

Gjennom prosessledelse skapes det rom for dialog og deltakelse der alle sine ressurser tas i bruk for å skape felles resultater. For barna fungerer de voksnes samhandling som en direkte læringsmodell; når barna ser voksne som involverer hverandre, lytter aktivt og anerkjenner ulike perspektiver, lærer de selv demokratiske spilleregler i praksis. Ved å inkludere berørte parter – som barn og foreldre – i utformingen av løsninger, øves de i medvirkning og eierskap til fellesskapet.

Utenfor- eller innenforskap? 

Hvilke ord vi velger å bruke har stor betydning for hvilke løsninger vi kommer frem til. Når vi jobber med utgangspunkt i ordet “utenforskap”, går vi på jakt etter eksempler på utenforskap, og hva som kan gjøres for å unngå dette i fremtiden. Vi ser da på negative faktorer som som fører til at noen havner utenfor fellesskapet, og hvordan vi kan unngå de i fremtiden. Bruker vi “innenforskap” som utgangspunkt, må vi lete etter eksempler på når det forekommer, og hvordan vi kan skape enda mer av det fremover, for alle. Det er den samme utfordringen vi forsøker å finne løsninger på, men med ulik inngang som bidra til ulike resultater. Inviterer vi medarbeidere, foresatte og barn inn i en samtale om hvordan vi kan få mer av det gode vi ønsker oss, vekkes positive følelser som entusiasme, nysgjerrighet og glede, som i større grad kan vekke lyst og iver etter å være med i slike prosesser sammen. 

Å skape en kultur preget av mattering – opplevelsen av å være betydningsfull og kjenne at man har en plass i fellesskapet, er grunnleggende i arbeidet med innenforskap.

• Bryte mønstre: Prosessledelse bidrar til å forstyrre vante mønstre der noen få stemmer dominerer, slik at alle får en reell mulighet til å bli hørt.

• Styrkespotting: Ved å bruke metoder som «styrkespotting», posisjoneres både barn og medarbeidere som ressurser i hverandres øyne. Dette bygger stolthet og tilhørighet, som er den sterkeste motkraften til utenforskap. 

Hvordan skape et aktivt partnerskap med de foresatte?

Foresatte er barnehagens viktigste samarbeidspartnere. Styrkebasert prosessledelse transformerer foreldremøter fra passiv informasjon til arenaer for dialog og involvering. Ved å bruke metoder og verktøy for å forstå foreldrenes faktiske behov, kan dere lageløsninger – for eksempel for hentesituasjonen eller inkluderingsarbeid – som treffer hverdagen deres. Erfaring viser at når foreldre involveres reelt, blir de mer nysgjerrige, trygge og aktive i sitt møte med barnehagen.