Hva er styrkebasert prosessledelse?

Når vi møter utfordringer, er det fort gjort å rette oppmerksomheten mot det som ikke fungerer. Vi forsøker å forstå problemet, finne årsakene og komme frem til en løsning. Det er både naturlig og ofte nødvendig. Men hva skjer hvis vi også retter oppmerksomheten mot det som allerede fungerer, og undersøker hva som gjør det mulig? Styrkebasert prosessledelse gir oss et slikt perspektiv. Ved å stille spørsmål som "Når lykkes vi på vårt beste?", "Hva gjør vi da?" og "Hvilke ressurser kan vi bygge videre på?", kan vi få øye på erfaringer, styrker og muligheter som ellers lett blir oversett. Det handler ikke om å se bort fra problemer. Det handler om å utvide perspektivet og bruke det vi allerede får til som kraft i arbeidet med å løse utfordringer og skape utvikling.

I en travel hverdag er det lett å havne i fellen hvor møter og prosesser handler om brannslukking og risikoanalyser. Styrkebasert prosessledelse tilbyr et alternativt perspektiv som er dypt forankret i både teori og praksis. I stedet for å se på organisasjonen som et problem som skal løses, ser vi den som et mysterium av styrker og potensialer som kan utløses (Coperrider m.fl. 2013, Hauger m.fl. 2024).

Styrkebasert prosessledelse handler om å lede prosesser på en måte som tar utgangspunkt i menneskers ressurser, erfaringer og potensialer, og legge til rette for samhandling som skaper læring, engasjement, utvikling og bedre resultater.

Kjernen i denne tilnærmingen ligger i spørsmålene vi stiller. Mens tradisjonell problemløsningstilnærming spør «hva er problemet og hva er årsakene til problemet?», spør den styrkebaserte prosesslederen «hva ønsker vi å få til, og hvilke eksempler har vi på at vi har lykkes tidligere?». Forskjellen er fundamental. Når vi leter etter feil, skaper vi ofte en kultur preget av forsvarsposisjoner og energilekkasje. Når vi derimot undersøker suksesshistorier, skaper vi stolthet, optimisme og læring som kan overføres til nye utfordringer.

Dette perspektivet støttes av forskning innen positiv psykologi. Martin Seligmans arbeid med optimal menneskelig fungering og Barbara Fredricksons forskning på positive følelser viser at et positivt fokus utvider vårt tankesett. Fredricksons "broaden and build"-teori underbygger at positive følelser gjør oss mer kreative, åpne for ny informasjon og bedre til å se helhet. For en prosessleder betyr dette at ved å designe prosesser som vekker engasjement og glede, ruster man deltakerne bedre til å løse komplekse oppgaver.

I praksis betyr dette å ta i bruk metoder som systematisk henter frem organisasjonens "positive kjerne" – det som gir liv og energi til arbeidet. Dette kan gjøres gjennom verktøy som anerkjennende intervjuer, hvor kolleger utforsker hverandres beste erfaringer. Resultatet er ikke bare bedre løsninger, men også et relasjonelt overskudd i gruppa. Målet er å lede prosesser som utløser potensialene til de involverte og skaper resultater som overgår forventningene.

Kilde:

Prosesslederboka/Tanggaard 2016