Sosialkonstruksjonisme: Ord skaper verdener

Hvordan vi snakker om organisasjonen vår, former hvordan vi handler i den. Sosialkonstruksjonismen lærer oss at språket ikke bare beskriver virkeligheten, men skaper den. For prosessledere i Styp er dette en kjerneinnsikt: Ved å endre ordene og metaforene vi bruker, kan vi endre hva som er mulig å få til i en organisasjon eller et team.

"Words create worlds" er et sitat ofte tilskrevet Wittgenstein, og det oppsummerer essensen i sosialkonstruksjonismen slik vi anvender den i prosessledelse. Virkeligheten i en organisasjon er ikke en objektiv sannhet som ligger fast; den konstrueres kontinuerlig gjennom våre samtaler, fortellinger og felles fortolkninger.

Kenneth Gergen, som er en av våre inspirasjonskilder, peker på at vi skaper kunnskap og mening i fellesskap. Et begrep eller en "sannhet" får sin verdi gjennom nytten den har i et sosialt system. Dette gir prosesslederen et enormt ansvar og en stor mulighet. Hvis vi beskriver en organisasjon som en «maskin» med «sand i maskineriet», inviterer vi til reparasjon og utskiftning av deler. Hvis vi derimot beskriver den som en «levende organisme» eller et «mysterium», åpner vi for vekst, relasjoner og nysgjerrighet.

I våre kurs i styrkebasert prosessledelse trener vi på å finne eller skape ord, bilder og metaforer som åpner for nye forståelser. Dette kalles ofte å utvikle generative teorier – ideer som utfordrer det bestående og åpner for nye handlingsalternativer (Tanggaard 2016).

Et praktisk eksempel er måten vi omtaler problemer på. I stedet for å grave i «årsaker til svikt», kan vi dekonstruere problemet og spørre: "Hva er den frustrerte drømmen bak dette problemet?" (McAdams & Lang 2009). Ved å endre språkbruken fra underskudds- til overskuddsspørsmål, endrer vi også dynamikken i rommet. For ledere og rådgivere betyr dette at selve dialogen er verktøyet for endring. Ved å fasilitere samtaler som løfter frem ressurser og fremtidsmuligheter, bidrar du direkte til å konstruere den organisasjonen dere ønsker å være.